Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ambulansesaken var en hendelse i Oslo sommeren 2007 der Ali Haji Mohamed Farah (født 8. juni 1970 i Somalia) ble slått ned og alvorlig skadet av en 23 år gammel mann fra Ghana. Mannen hevdet å ha slått Ali Farah i selvforsvar, men ble senere dømt til 17 måneders fengsel i Oslo tingrett. Saken vakte stor medieoppmerksomhet i 2007 og 2008 etter at ambulansesjåførene forlot den skadede Farah. Det oppstod også spekulasjoner om at det var rasisme som lå til grunn for deres oppførsel.

Ambulansefolkene fikk i april 2008 advarsel fra Statens helsetilsyn for uforsvarlig virksomhet og ikke å ha gitt omsorgsfull hjelp.

Innhold 1 Forløp 2 Skadene 3 Anklager om rasisme 4 Myndighetenes behandling av saken 4.1 Helsetilsynet i Oslo og Akershus 4.2 Statens helsetilsyn 4.3 Spesialenheten for politisaker 4.4 Likestillings- og diskrimineringsombudet 4.5 Oslo Tingrett 5 Medienes behandling av saken 6 Referanser 7 Eksterne lenker

Forløp

Den 6. august 2007 ved 17-tiden ble Ali Farah slått ned og alvorlig skadet i Sofienbergparken i Oslo av en 23 år gammel mann fra Ghana.^[1] Han hevdet å ha slått Ali Farah i selvforsvar og ble senere dømt til 17 måneders fengsel i Oslo tingrett.^[2][3][4] Ambulansen som kom til stedet forlot parken uten å ta med den blødende Farah, som da fortsatt sto oppreist og virket å være med bevissthet.^[5][6] ¨Ambulansesjåførene tolket Farah som et ordensproblem etter at han hadde urinert på en av dem og på ambulansen.^{[7] [8]} I ettertid er det blitt kjent at Ali Farah hadde THC i blodet dagen hendelsen i Sofienbergparken inntraff.^[9][10] Ali Farah forklarte i Tingretten at han hadde røykt cannabis lørdagen før.^[9] Mediene er senere blitt kritisert for ikke å ha problematisert Farahs hasjbruk i forbindelse med ambulansesjåførenes forklaring.^[11] I saken mot 23-åringen som slo ned Farah slår retten fast at hasjbruken ikke kan sies å ha påvirket oppførselen til Farah. Oslo Tingrett mente derfor at det ikke var grunn til å vektlegge dette i dommen mot 23-åringen som begikk voldshandlingen.^[10]

I følge ambulansesjåførene ble det gjennomført Pre Hospital Trauma Life Support- og Glasgow Coma Scale-vurdering av pasienten, før de overlot til politiet å følge ham til legevakten. Det var to polititjenestemenn på stedet, og som ble igjen etter at ambulansen hadde forlatt parken. Det ble bestilt polititransport for Farah, men før politbilen kom frem var han blitt kjørt til legevakten av en drosje. Polititjenestemennene fulgte etter drosjen til legevakten for å snakke med fornærmede og pårørende^[12][13]

Ved ankomst til legevakten ble Farah gitt såkalt prioritet 2, noe som medfører at pasienten skal få legebehandling i løpet av 20 minutter. Ca. 34 minutter senere ble Farah undersøkt av lege, som besluttet at pasienten trengte øyeblikkelig hjelp og transport med ambulanse. Litt over en time etter at Farah ankom legevakten ble det ringt etter ambulanse for å transportere ham til Ullevål sykehus. AMK var i utgangspunktet skeptiske til å kjøre Farah til Ullevål uten politibeskyttelse da de ikke kunne «gå på akkord med sikkerheten til personalet», men etter at legevakten hadde presisert at det hastet med å få pasienten til CT ble han hentet i ambulanse, 24 minutter etter at legevakten først hadde ringt AMK.^[14]

Farahs samboer, artisten Kohinoor Nordberg, anmeldte i ettertid både ambulansepersonellet og polititjenestemennene for tjenesteforsømmelse.^[15], og ambulansesjåførene ble tatt ut av tjeneste dagen etter.^[16] Stemningen i dagene etter hendelsen i Sofienbergparken var opphisset og ambulansesjåførene ble truet og sjikanert i deres eget hjem.^[17][18]

Skadene

Farah ble senere fraktet til Ullevål universitetssykehus og operert for blødning på hjernen etter å ha slått hodet i asfalten. Han lå i koma i flere dager og fikk da hjernehinnebetennelse. Senere fikk han behandling ved Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo før han ble utskrevet. I følge legene kommer Farah trolig til å slippe fra den livstruende skaden uten varige men.^[19]

Anklager om rasisme

Fra første stund ble det fremsatt påstander om at det lå rasistiske motiver bak ambulansesjåførenes avgjørelse om å ikke ta med Ali Farah i ambulansen. I video fra Sofienbergparken kan man høre personer si «vi kan anklage de der for rasisme», og i politirapporten går det frem at Kohinoor Nordberg anklager politiet for rasistisk opptreden når de tar kontakt ved legevakten, og fremhevet at hun kjente flere journalister.^[20]

Flere fremtredende myndighetspersoner, blant annet finansminister Kristin Halvorsen^[21][22] (SV), daværende likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen^[23] (Ap), forfatter og tidligere justisminister Anne Holt^[24] (Ap) og likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås^[25][26] brukte saken for å markere rasismeproblematikken. Koblingen opp mot rasisme ble også forsterket da det i slutten av august ble kjent at en av sjåførene hadde hatt tilknytning til den nynazistiske organisasjonen BootBoys i ungdomsårene.^[27]

Ambulansesjåførene har hele tiden benektet at det lå rasistiske motiver bak hendelsen og en av dem har fra første stund beklaget situasjonen.^{[28][29][30][31]} Det vakte likevel oppsikt da en av sjåførene etter noen dager uttalte at han ikke under noen omstendighet ville beklage sin beslutning.^[32] Vitne og sykepleier Ragnhild Storstein Spilker skrev en artikkel i Dagbladet den 8. oktober 2008 om sakens utvikling. Der skriver hun at hun ikke var i tvil om at ambulansepersonellet var fulle av fordomsfulle holdninger den dagen. I samme artikkel hevder hun ambulansesjåfør Erik Schjenken fremstilling av saken er feil da han noen dager tidligere i A-magasinet påsto at de ikke så tegn til alvorlige hodeskader da de var på stedet.^[33] Spilkers utspill i Dagbladet er blitt kritisert.^[34]

Ullevål universitetssykehus ved direktør Tove Strand hevdet tidlig at alle rutiner var fulgt i saken og avviste påstandene om rasisme. Etter to dager gikk sykehuset ut og beklaget at det hadde konkludert for tidlig og for bastant.

Ullevål universitetssykehus og det danske konsulentselskapet Muusmann Research & Consulting presenterte den 28. september 2007 en rapport om forholdene ved sykehuset i lys av Ali-saken, som konkluderte med at Ali-saken var et unntak. Sykehusdirektør Tove Strand sier ved fremleggelse av rapporten at de skal gjøre det som står i deres makt for å sikre at slike uakseptable handlinger ikke skjer. Pasienter skal møtes med respekt og omsorg. Dette står i strid med hennes uttalelser de to første dagene etter episoden, da hun sa at alle retningslinjer var fulgt.

Myndighetenes behandling av saken

Helsetilsynet i Oslo og Akershus

Helsetilsynet i Oslo og Akershus kom i sin rapport 29. august 2007 med kritikk av både ambulansepersonellet og Ullevål universitetssykehus i saken.^[35] I rapporten ber tilsynet Statens helsetilsyn vurdere om det skal begjæres påtale mot de to ambulansearbeiderne.^[36]

Den 15. september 2007 hevder fylkeslege Petter Schou at en AMK-ansatt, som er blitt gransket i forbindelse med transport av pasienten fra legevakten til Ullevål universitetssykehus, ikke brøt loven.^[37] I rapporten fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus står det at en av ambulansepersonellet undersøkte pupiller, sår og tenner. Han forklarer at han satt Ali opp og holdt ham i armen for å geleide ham til ambulansen. Men Helsetilsynet i Oslo og Akershus har ikke funnet et eneste vitne som kan bekrefte at ambulansepersonellet har vært i fysisk kontakt med pasienten. I rapporten heter det: «Det påpekes at de ikke har sett ambulansepersonellet fysisk ta på pasienten overhodet, og at de ikke har vært nærmere pasienten enn 1 meter».^[38] Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte med at Ali Farah ikke fikk forsvarlig behandling i Sofienbergparken.^[39]

Statens helsetilsyn

I april 2008 konkluderte Statens helsetilsyn med at «... de to ambulansearbeidernes handlinger var uforsvarlige og ikke i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp, og dermed er lovbrudd.»^[40][41].

Statens helsetilsyn ga en formell advarsel etter helsepersinelloven til de to ambulansearbeiderne, men konkluderer også med at det ikke er grunnlag for å tro at de opptrådte rasistisk, eller at deres handlinger var rasistisk motivert.^[42] Den 18. juni 2008 klaget den ene ambulansesjåføren på Helsetilsynets vedtak.^[43] Klagen vil bli behandlet av Statens helsepersonellnemnd.

Spesialenheten for politisaker

Spesialenheten for politisaker ila 2. mai 2008 ambulansearbeiderne bøter på 6000 kr hver for overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 3 («under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen»). Det ble ikke gitt reaksjon etter helsepersonelloven. Spesialenheten mener at de to ambulansearbeiderne handlet arrogant, avvisende og krenkende mot Farah, men ikke med et rasistisk motiv.^[44][45] Den ene ambulansesjåføren nektet å vedta boten og saken blir dermed behandlet i Oslo tingrett den 24. november 2008.^[46]

Ali Farah ved advokat Abid Q. Raja anmeldte også de to involverte polititjenestemennene for sin oppførsel. De ble fullt ut frifunnet av Spesialenheten for politisaker, som henla saken som «intet straffbart forhold» etter å ha konkludert med at polititjenestemenne ikke hadde forsømt sin hjelpeplikt, og at det ikke finnes noe grunnlag for å hevde de handlet rasistisk.^[47]

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ba 31. august 2007 om en redegjørelse for påstander om etnisk diskriminering.^[48]

Den 27. mars 2008 slo Likestillings- og diskrimineringsombudet fast at Farah ble diskriminert på grunn av etnisitet eller hudfarge av ambulansesjåførene. «- Etter en grundig vurdering har vi kommet til at de to ambulansesjåførene var forutinntatt, både i forhold til Ali Farahs etniske bakgrunn og i forholdet til stedet der han ble slått ned», uttalte fungerende likestillings- og diskrimineringsombud Ingeborg Grimstad til NTB. ^[49]. Ombudet påpeker at ambulansepersonellet handlet i strid med diskrimineringslovens paragraf 4.^{[50] [51]}

Oslo Tingrett

Schjenken nektet å vedta forelegget på 6000 kroner og saken kom opp for Oslo Tingrett og dom falt 4. desember 2008. Rettens flertall, fagdommer og en meddomer, mente Schjenken burde frifinnes mens et mindretall mente han burde dømmes. Retten tok utgangspunkt i at Ali Farah var ruset og at han hadde urinert på Schenken og ambulansen. De mente det lå utenfor deres område å avgjøre om Schjenkens handlinger var motivert av rasisme og om ambulansepersonalet hadde forlatt Ali Farah i hjelpeløs tilstand. Det som gjenstod var om Schjenkens språkbruk var utilbørlig og om ambulansepersonalet hadde opptrådt utilbørlig. De fremholdt at ambulansepersonell bør behandle alle som er skadet med respekt, uansett om vedkommende er ruset eller ikke. De mente også at ambulansepersonalet i større grad burde formidlet til publikum hva som var situasjonen. ^[52]

Medienes behandling av saken

I ettertid er mediene blitt kritisert for ensidig fremstilling av saken.^[53][54][55] Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund mener mediene burde ha gjort mer for å få frem flere sider av saken, og at saken «utviklet seg til å bli et symbol på rasistiske holdninger, en byrde det ikke var naturlig for ambulansesjåførene å måtte bære».^[56] I følge Aftenpostens debattredakør Knut Olav Åmås fikk saken ca. 6000 oppslag i norske medier i 2007 og at den fra starten av ble en rasismedebatt med massiv forhåndsdømming av ambulansesjåførene.^[57][58]

Debatten om ambulansesjåførenes skyld ble igjen aktualisert når det ble kjent at det fantes et bilde av den skadde stående ved ambulansen før ambulansen kjører fra stedet. Dette bildet er tatt av Øyvind Låte.^[56] Bildet som er brukt i flest oppslag er et annet hvor skadde ligger på bakken, blødende og desorientert. Dette er tatt av Caroline Drefvelin og bildet ble senere kåret til årets bilde.^[59] Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har uttalt at «det er kritikkverdig hvis mediene har hatt tilgang på bildet uten å bruke det».^[56] I dagene etter de nye avsløringene sto flere personer frem for å gi sin støtte til den ene ambulansesjåføren.^[60][61][62]

Den 9. oktober 2008 skrev Ali Farah en tresiders kronikk i Ny Tid der han går til sterke verbalangrep på ambulansesjåføren.^[63] Ambulansesjåførens advokat, Bjørn Rudjord, mener at kronikken er ærekrenkende. Samme dag kom det også et tilsvar fra ambulansesjåføren i Klassekampen.^[64] Ordkriken ble følgt opp med et åpent brev til TV2 av Ali Farah og Kohinoor Nordberg der de forsøker å ta et oppgjør med ambulansesjåførens utspill i media.^[65] Angrepene fra Ali Farah skapte i ettertid store reaksjoner.^{[66][67][68][69][70]} Blant annet mener sosialantropolog Inger Lise Lien til Klassekampen at Ny Tid burde ha beskyttet Farah mot seg selv.^[71]

Referanser

Eksterne lenker

• Erik Schenken, Ambulansetjenesten i Oslo (8. april 2008(2008-04-08 )). Kronikk: Hva som skjedde i Sofienbergparken. Aftenposten. Besøkt 9. april 2008(2008-04-09 ). Â«ALI FARAH-SAKEN. "Jeg har aldri hatt rasistiske tanker eller holdninger", skriver den ene av ambulansesjÃ¥førene fra Sofienbergparken 6. august i fjor. Her forteller han for første gang sin versjon av historien offentlig.»

• Jarle Brenna, Mona Bristøl og Jostein Matre (29. august 2007(2007-08-29 )). Rapporten etter ambulanse-skandalen er klar: - Det var rasistiske overtoner. VG. Besøkt 9. april 2008(2008-04-09 ).

• «-Ali Farah ble diksriminert». Nyhetssak, Likestillings- og diskrimineringsombudet, 27. mars 2008 (lest 24. april 2008)
• Advarsel til ambulansepersonell. Nyhetsssak, Statens helsetilsyn, 23. april 2008. Inneholder lenker til brev til ambulansepersonellet og UllevÃ¥l universitetssykehus (lest 24. april 2008)