1945

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1945
MCMXLV

◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ►

◄ ◄ | ◄ | 1940 | 1941 | 1942 | 1943 | 1944 | ◄ 1945 ► | 1946 | 1947 | 1948 | 1949 | 1950 | ► | ► ►

Begivenheter i 1945
Dødsfall - Fødsler

**1945 i andre kalendere**
Gregoriansk kalender	1945 MCMXLV
Ab urbe condita	2698
Armensk kalender	1394 ԹՎ ՌՅՂԴ
Kinesisk kalender	4641 – 4642 甲申 – 乙酉
Etiopisk kalender	1937 – 1938
Jødisk kalender	5705 – 5706
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2000 – 2001
- Shaka Samvat	1867 – 1868
- Kali Yuga	5046 – 5047
Iransk kalender	1323 – 1324
Islamsk kalender	1364 – 1365

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

[rediger] Hendelser

[rediger] Første kvartal

[rediger] Januar

5. januar – Sovjetunionen anerkjenner den nye pro-sovjetiske polske regjeringen.
9. januar – USA invaderer Luzon på Filippinene.
12. januar – Norske polititropper fra Sverige tok seg inn i Finnmark.
13. januar – Jørstad jernbanebru ved Snåsa sprengt.
15. januar – Troppetransportskipet «Donau» senket av sabotører utenfor Drøbak.
16. januar – Adolf Hitler flytter inn i sin undergrunnsbunker.
17. januar – Sovjetiske styrker inntar Warszawa
21. januar – Tysk torpedolager i Horten sprengt.
23. januar – Norske Shells oljelager i Oslo sprengt.
27. januar – Sovjetiske styrker befrir Auschwitz
28. januar – Forsyninger når Kina via den nylig opprettede Burmaveien.
30. januar – Den tyske flyktningbåten «Wilhelm Gustloff» blir torpedert av en sovjetisk ubåt. Over 9000 sivile omkommer, bare 1252 mennesker ble reddet.

[rediger] Februar

3. februar – Amerikanske styrker begynner beleiringen av Filippinenes hovestad Manila
4. februar – Jaltakonferansen: Winston Churchill, Franklin Roosevelt og Josef Stalin møtes i Jalta, blant annet for å bestemme skjebnen til Tyskland og Japan etter at landene kapitulerer
5. februar – Den amerikanske generalen Douglas MacArthur returnerer til Manila.
8. februar –
- Statspolitisjefen Karl Marthinsen likvidert. 29 gisler henrettet som reprisalier.
- Den norske marinen kapret elleve taubåter fra Fredrikstad og en bergningsbåt fra Moss under Operasjon Polar Bear VI og eskorterer de til Sverige.
10. februar – Sovjetiske styrker erobrer Lignitz og begynner omringningen av Breslau.
11. februar –
- Sovjetiske styrker erobrer Budapest.
- Jaltakonferansen avsluttes.
13. februar –
- Dresden bombes med veldige sivile tap
- Sovjetiske styrker erobrer Budapest.
14. februar –
- I Oslo falt tre mann fra Milorg D13 i kamp. Seks andre ble arrestert og senere henrettet.
- Britiske og amerikanske fly bomber Dresden.
- Chile, Ecuador, Paraguay og Peru blir medlem av FN.
19. februar – Slaget om Iwo Jima starter. Omkring 30 000 amerikanske soldater går i land på Iwo Jima.
20. februar – Quisling begynte å mobilisere og væpne Hirden. Planen var å mobilisere 12 000 mann.
21. februar – Ruteskipet «Austri» senket av britiske fly utenfor Stord. 18 nordmenn, 17 russiske fanger og et ukjent antall tyskere omkom.
23. februar –
- Marineverftet i Horten bombet.
- Etter den amerikanske seieren i slaget om Iwo Jima, tar en gruppe amerikanske soldater seg til toppen av Surabachifjellet og blir fotografert idét de reiser det amerikanske flagget. Fotografiet vinner senere Pulitzerprisen.
- Sovjetiske og polske styrker feirer idét tyske styrker kapitulerer i Poznan.
- Den tyske byen Pforzheim blir helt ødelagt etter et bomberaid foretatt av britiske bombefly.
24. februar – Den egyptiske presidenten Ahmed Maher Pasha blir drept i et attentat.
28. februar – Amerikanske styrker erobrer Manila

[rediger] Mars

2. mars – Amerikanske styrker når Rhinen.
3. mars –
- Finland, som tidligere hadde vært nøytrale, erklærer krig mot aksemaktene.
- Hundrevis av mennesker omkommer i Haag da Royal Air Force ved en feil bomber et område med sivile i byen.
4. mars – Norske flyktninger og soldater på Sørøya ble angrepet og kom i kamp med en tysk landgangsstyrke.
5. mars – I Tyskland blir årskullet fra 1929 innkalt til militærtjeneste, i et siste, desperat forsøk fra Nazi-Tyskland på å stoppe de allierte.
7. mars – Amerikanske styrker erobrer broen over Rhinen og begynner kryssingen.
9. mars – Amerikanske B-29 bombefly angriper Tokyo, Japan. Bombingen fører til at over 100 000 mennesker omkommer.
12. mars – Den tyske byen Swinemünde blir bombet av amerikanerne. Minst 23 000 mennesker omkom, for det meste tyske flyktninger fra Øst-Preussen.
14. mars – Operasjon Betongblanding: Milorg og Kompani Linge sprengte samtidig jernbanen 20 steder på Østlandet. I tillegg ble et av NSBs administrasjonsbygg i Oslo, et antall lokomotiver og annet materiell sprengt.
16. mars –
- Slaget om Iwo Jima ender, men noen få japanske grupperinger gjør fremdeles motstand.
- Britiske bombefly ødelegger 90 % av Würzburg, Tyskland. Over 5 000 mennesker omkommer i løpet av bare 20 minutter.
18. mars –
- Sovjetiske styrker erobrer Kolberg ved Østersjøkysten.
- 250 amerikanske bombefly angriper Berlin og slipper 4 000 tonn bomber.
19. mars –
- Amerikanske styrker erobrer Iwo Jima
- Adolf Hitler beordrer ødeleggelsen av all industri, militære installasjoner, butikker, og transport- og kommunikasjonsfasiliteter i Tyskland.
21. mars – Britiske styrker frigjør Mandalay, Burma.
22. mars –
- Britiske og kanadiske styrker krysser Rhinen
- Den arabiske liga blir opprettet i Kairo.
24. mars – Havna i Egersund bombet.
27. mars – Sovjetiske styrker krysser grensen til Østerrike
30. mars –
- Den røde armé (Sovjetunionen) erobrer Danzig.
- Den røde armé erobrer Wien.

[rediger] Andre kvartal

[rediger] April

1. april – Amerikanske styrker går i land på Okinawa.
2. april – Britiske Mosquitos angrep verftet i Sandefjord.
5. april – Jugoslavias leder Josip «Tito» Broz signerer en avtale som gjør at Sovjetunionen «midlertidig kan plassere sine styrker på Jugoslavias territorium».
7. april – Det japanske slagskipet «Yamato» blir senket nord for Okinawa.
11. april –
- Trefning mellom Milorg og styrker fra Statspolitiet og Hirden i Åfjord.
- Amerikanske styrker når Elben
12. april – USAs president Franklin Roosevelt dør
13. april – Sovjetiske styrker inntar Wien
15. april – Britiske styrker befrir Bergen-Belsen konsentrasjonsleir
16. april – Sovjetiske styrker innleder angrepet på Berlin
19. april – Amerikanske styrker inntar Leipzig
22. – 23. april – Sovjetiske styrker befrir Sachsenhausen og Ravensbrück
25. april – Valløy oljeraffineri ved Tønsberg bombet. 53 omkom.
26. april – Milorg-basen «Elg» i Eggedal kom i kamp med en tysk styrke. 29 tyskere og 6 nordmenn omkom.
27. april – Völkischer Beobachter, avisen til det tyske nazipartiet, blir lagt ned.
28. april – Milorg-basen Bjørn West i Hordaland kom i kamp med en tysk styrke. Kampen pågikk i flere døgn.
28. april – Benito Mussolini henrettes
29. april –
- De tyske troppene i Italia kapitulerer.
- Adolf Hitler gifter seg med Eva Braun i en bunker i Berlin, og utnevner storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger.

30. april – Adolf Hitler begår selvmord

[rediger] Mai

1. mai –
- Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn.
- Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon.
2. mai –
- Sovjetunionen kunngjør at Berlin har falt, og sovjetiske soldater heiser det røde flagget over Reichstag.
- Tyske styrker i Italia overgir seg
- Ved et kupp «bortførte» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet.
3. mai – Cap Arcona, Thielbek og Deutschland IV ble senket av RAF i Lübekbukten.
4. mai –
- Det tyske hotellskipet «Black Watch» ble senket i Kilbotn sør for Harstad.
- Delvis tysk kapitulasjon (i Danmark, Nederland og nordlige deler av Tyskland)
5. mai – De tyske styrkene i Nederland og Danmark kapitulerer.
6. mai – Mannskaper fra en tysk ubåt tok til fange, torturerte og drepte seks sivilister på Hopseidet i Finnmark.
8. mai –
- Full tysk kapitulasjon
- De tyske styrkene i Norge kapitulerte ved midnatt
- Josef Terboven begår selvmord i bunkeren sin på Skaugum
9. mai – ¨
- Hjemmefronten tok kontroll over nøkkelposisjoner. Rikspoliti- og reservepoliti-bataljonene ble sendt inn i Norge med tog fra Sverige.
- De siste tyske styrker overgir seg for Sovjetunionen.
10. mai – De første norske og allierte styrkene kom til Sør-Norge.
13. mai – Kronprins Olav kom tilbake til Norge.
14. mai – Høyesterett trådte sammen for første gang siden 1940.
23. mai –
- Den tyske regjeringen, under ledelse av Karl Dönitz, blir tatt til fange av britene i Flensburg.
- Heinrich Himmler, lederen av SS, begår selvmord mens han er i de alliertes varetekt.

[rediger] Juni

7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII og kongefamilien vender tilbake til Oslo fra sitt eksil i London.
21. juni – Andre verdenskrig: slaget om Okinawa avsluttes
22. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering utnevnt.
23. juni – Første nummer av avisen Verdens Gang kom ut.
25. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering tiltrer.
26. juni – Norge undertegnet FN-charteret.

[rediger] Tredje kvartal

6. juli – Norge erklærer krig mot Japan.
10. juli – Motorkutteren «Fanny» går på ei mine i Varangerfjorden. Fem omkommer.
14. juli – Hjemsendelsen av tyske soldater startet.
16. juli – USA foretar den første prøvesprengning av en atombombe i den amerikanske delstaten New Mexico.
30. juli – Japanske krigsskip senker USS «Indianapolis»
6. august – USA slipper en atombombe over Hiroshima, Japan
9. august – USA slipper en atombombe over Nagasaki, Japan
12. august – Sovjetunionen okkuperer Sakhalin og Kurilene
15. august – Japans betingelsesløse kapitulasjon overfor de allierte avslutter kamphandlingene i andre verdenskrig
2. september – Japan underskriver kapitulasjonen i en seremoni om bord på slagskipet USS «Missouri». Dette markerer den offisielle avslutningen på andre verdenskrig
10. september – De gamle norske pengesedlene ble ugyldige. Det ble satt grenser for hvor mye den enkelte kan veksle inn, i et forsøk på å slette «svarte» formuer brakkebaroner og andre kan ha opparbeidet under okkupasjonen.
14. september – De sovjetiske styrkene i Norge startet tilbaketrekningen fra norsk territorium.

[rediger] Fjerde kvartal

8. oktober – Stortingsvalg. Arbeiderpartiet fikk rent flertall
24. oktober – Vidkun Quisling henrettet
24. oktober – FN starter formeltr sin virksomhet
31. oktober – Den allierte overkommando i Norge avviklet
1. november – Einar Gerhardsen dannet en ren Arbeiderparti-regjering
20. november – Nürnbergprosessen startet
29. november – Josip Broz Tito valgt til leder i Jugoslavia
15. desember – I Japan fikk kvinner stemmerett
31. desember – Den japanske keiseren Hirohito frasa seg sin guddommelighet

[rediger] Fødsler

[rediger] Januar

1. – Jan Mehlum, norsk forfatter
1. – Martin Schanche, norsk motorsportsutøver og politiker
2. – Terje Bjørklund, norsk jazzmusiker
6. – Morten Lund, norsk politiker
7. – Raila Odinga, kenyansk politiker
9. – Liv Gjølstad, norsk høyesterettsdommer
10. – Rod Stewart, britisk musiker
14. – Liv Køltzow, norsk forfatter
15. – Ane Hoel, norsk skuespillerinne
19. – Maria Jepsen, tysk biskop
19. – Franz Keller, tysk kombinertløper
20. – Christian Drevon, norsk professor i ernæring
20. – Bjørn Tore Godal, norsk politiker og minister
22. – Vibeke Løkkeberg, norsk regissør
22. – Christoph Schönborn, østerriksk kardinal
22. – Christopher Stensaker, norsk politiker
25. – Sigbjørn Heie, norsk forfatter
28. – Hallgrim Berg, norsk politiker

[rediger] Februar

2. – Robert Atzorn, tysk skuespiller
5. – Henny Lie, norsk fotograf
6. – Bob Marley, jamaicansk musiker (d. 1981)
8. – Kinza Clodumar, naurisk politiker
10. – Espen Haavardsholm, norsk forfatter
14. – Fyrst Hans Adam II av Liechtenstein
17. – Peter J. Katzenstein, amerikansk statsviter
17. – Brenda Fricker, irsk skuespillerinne
19. – Tor Alsaker-Nøstdahl, norsk fotballspiller
21. – Walter Momper, tysk politiker
23. – Georg Milbradt, tysk politiker
23. – Martin Gillo, tysk politiker
27. – Daniel Olbrychski, polsk skuespiller
28. – Dagfinn Sundal, norsk forretningsmann

[rediger] Mars

5. – Rune Johan Andersson, norsk illustratør, avistegner og forfatter
8. – Micky Dolenz, amerikansk musiker og skuespiller
11. – Sylfest Lomheim, norsk direktør for Språkrådet
12. – Leif G. W. Persson, svensk forfatter
14. – Sigvald Tveit, norsk komponist
21. – Henrik Nordbrandt, dansk forfatter
24. – Bob Bakker, amerikansk paleontolog
26. – Steinar Bastesen, norsk politiker
30. – Eric Clapton, britisk gitarist

[rediger] April

2. – Linda Hunt, amerikansk skuespillerinne
3. – Ernst Oddvar Baasland, norsk biskop
4. – Daniel Cohn-Bendit, tysk–fransk politiker
5. – Tommy Smith, engelsk fotballspiller
9. – Petter C.G. Sundt, norsk skipsreder (d. 2007)
12. – Lee Jong-wook, sørkoreansk leder i Verdens helseorganisasjon (d. 2006)
12. – Audgunn Oltedal, norsk journalist
14. – Ritchie Blackmore, britisk musiker
14. – Birgit Klein, dansk medium og forfatter
16. – Britt Karin Larsen, norsk dikter og forfatter
18. – Edvard Moseid, norsk direktør ved Kristiansand Dyrepark
20. – Erling Indreeide, norsk forfatter
24. – Doug Clifford, amerikansk musiker
25. – Ranja Hauglid, norsk politiker
25. – Björn Ulvaeus, svensk musiker
26. – Paal-Helge Haugen, norsk forfatter
29. – Anne Marie Ottersen, norsk skuespillerinne
29. – Steinar Pettersen, norsk fotballspiller

[rediger] Mai

3. – Jan O. Henriksen, norsk avistegner og illustratør
8. – Keith Jarrett, amerikansk jazzpianist
8. – Gary Glitter, britisk musiker
10. – Mats Wahl, svensk forfatter
12. – Tormod Haugen, norsk forfatter og oversetter
12. – Alan Ball, engelsk fotballspiller (d. 2007)
12. – Leonard Rickhard, norsk maler
14. – Yochanan Vollach, israelsk fotballspiller og Administrerende direktør
16. – Nicky Chinn, amerikansk låtskriver
16. – Sylvester Levay, ungarsk komponist
19. – Wera Sæther, norsk forfatter
19. – Pete Townshend, britisk musiker
24. – Priscilla Presley, amerikansk skuespillerinne
26. – Ågot Valle, norsk politiker
28. – John Fogerty, amerikansk musiker
31. – Rainer Werner Fassbinder, tysk regissør og skuespiller (d. 1982)

[rediger] Juni

2. – Signe Øye, norsk politiker
3. – Bjørn Alterhaug, norsk jazzmusiker
6. – Jan Harry Teigland, norsk lokalpoilitiker
7. – Wolfgang Schüssel, østerriksk kansler
9. – Folke Hermansen, norsk investor og høyrepolitiker (d. 2006)
12. – Pat Jennings, nordirsk fotballspiller
12. – Signe Helene Mæland, offiser i Frelsesarméen
16. – Jannik Bonnevie, norsk skuespillerinne
17. – Ken Livingstone, britisk borgermester
17. – Eddy Merckx, belgisk syklist
19. – Aung San Suu Kyi, burmesisk aktivist og Nobelsprisvinner (fred)
19. – Radovan Karadžić eller på serbisk kyrillisk: Радован Караџић, bosnisk–serbisk politiker
21. – Carsten Andreas Deberitz, norsk rockemusiker
23. – Kim Småge, norsk forfatter
23. – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (d. 2005)
23. – Kim Småge, norsk forfatter
24. – Colin Blunstone, engelsk musiker
26. – Claus Ryskjær, dansk skuespiller og forfatter
27. – Ragnar Søderlind, norsk komponist
28. – Magni Wentzel, norsk jazzmusiker
30. – David Sanborn, amerikansk jazzmusiker

[rediger] Juli

5. – Stein Ringen, norsk professor i sosiologi
8. – Micheline Calmy-Rey, sveitsisk utenriksminister
9. – Dean Koontz, amerikansk forfatter
15. – Roky Erickson, amerikansk musiker
15. – Jürgen Möllemann, tysk visekansler og minister (d. 2003)
17. – Kronprins Aleksandar Karađorđević av Jugoslavia
18. – Bjørn Engkrog, norsk illustratør og billedkunstner
20. – Kim Carnes, amerikansk musiker
20. – Åse Wisløff Nilssen, norsk politiker
24. – Gunnar Halvorsen, norsk politiker (d. 2006)
26. – Helen Mirren, britisk skuespillerinne
28. – Jim Davis, amerikansk tegneserieskaper (Pusur)

[rediger] August

5. – Guy Quaden, belgisk sentralbanksjef
10. – Harriet Miers, amerikansk jurist
11. – Knut Kolle, norsk lege
13. – Georg Fredrik Rieber-Mohn, norsk høyesterettsdommer
14. – Wim Wenders, tysk regissør
15. – Alain Juppé, fransk statsminister
17. – Arild Hiim, norsk politiker
19. – Ian Gillan, britisk musiker (Deep Purple)
22. – Steve Kroft, amerikansk journalist
24. – Ken Hensley, britisk musiker
24. – Vince McMahon, amerikansk fribryter
29. – Jon Magne Lund, norsk redaktør

[rediger] September

5. – Al Stewart, britisk musiker
8. – Frode Kyvåg, norsk skøyteløper og håndballtrener
8. – Vinko Puljić, bosnisk kardinal
9. – Dag Frøland, norsk revyartist
11. – Franz Beckenbauer, tysk fotballspiller og trener
11. – Hallvard Skauge, norsk avistegner og illustratør
12. – Colin Boulton, engelsk fotballspiller
15. – Ranveig Frøiland, norsk politiker
15. – Hans-Gert Pöttering, tysk politiker
21. – Shaw Clifton, Frelsesarmeens general.
21. – Jerry Bruckheimer, amerikansk filmprodusent
21. – Arild Karlsen, norsk psykoloig
23. – Bjørgulv Froyn, norsk politiker
28. – Marielle Goitschel, fransk alpinist

[rediger] Oktober

3. – Terje G. Aasen, norsk redaktør
9. – Oddleif Olavsen, norsk ordfører
12. – Dusty Rhodes, amerikansk fribryter
14. – Daan Jippes, nederlandsk tegneserieskaper
15. – Antonio Cañizares Llovera, spansk kardinal
19. – Divine, amerikansk skuespiller og musiker (d. 1988)
19. – John Lithgow, amerikansk skuespiller
20. – Trond Hans Farner Kverno, norsk komponist og organist
23. – Kim Larsen, dansk musiker
23. – Jon Lilletun, norsk politiker og minister (d. 2006)
25. – Krzysztof Piesiewicz, polsk forfatter og politiker
27. – Arild Andersen, norsk jazzbassist
27. – Luiz Inácio Lula da Silva, brasiliansk president
31. – Avi Shlaim, britisk historiker

[rediger] November

1. – Grethe G. Fossum, norsk politiker
3. – Gerd Müller, tysk fotballspiller
6. – Odd Iversen, norsk fotballspiller
6. – Knut Ødegård, norsk forfatter
7. – Earl Boen, amerikansk skuespiller
8. – Oscar D. Hillgaar, norsk politiker
11. – Daniel Ortega, nicaraguansk president
11. – Bryan «Pop» Robson, engelsk fotballspiller
12. – Neil Young, canadisk musiker
13. – Lars Mjøen, norsk skuespiller
15. – Anni-Frid Lyngstad, norsk–svensk musiker
20. – Andreas Diesen, norsk programleder
21. – Goldie Hawn, amerikansk skuespillerinne
23. – Dennis Nilsen, britisk seriemorder
23. – Jan Bojer Vindheim, norsk forfatter og politiker
26. – Björn von Sydow, svensk utenriksminister og riksdagspresident
30. – Roger Glover, britisk musiker

[rediger] Desember

3. – Katja Medbøe, norsk skuespillerinne (d. 1996)
5. – Moshe Katsav, israelsk president
6. – Dan Harrington, amerikansk pokerspiller
7. – Marianne Heiberg, norsk forsker (d. 2004)
20. – Peter Criss, amerikansk musiker
24. – Lemmy Kilmister, britisk musiker
25. – Arild Aasjord, norsk lokalpolitiker
27. – Finn Martin Vallersnes, norsk politiker
28. – Kong Birendra Bir Bikram Shah Dev av Nepal (d. 2001)
30. – Davy Jones, britisk musiker og skuespiller

[rediger] Dødsfall

3. februar – Roland Freisler, tysk nazidommer (f. 1893)
6. februar – Robert Brasillach, fransk forfatter (f. 1909)
februar/mars – Anne Frank, nederlandsk forfatter (f. 1929)
8. april – Melitta Schenk von Stauffenberg, kvinnelig tysk pilot under andre verdenskrig (f. 1903)
9. april – Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog (f. 1906)
9. april – Wilhelm Canaris, tysk admiral (f. 1887)
12. april – Franklin D. Roosevelt, amerikansk president (f. 1882)
28. april – Benito Mussolini, italiensk diktator (f. 1883)
30. april – Adolf Hitler, tysk diktator (f. 1889))
1. mai – Joseph Goebbels, tysk nazist (f. 1897)
8. mai – Josef Terboven, tysk nazist (f. 1898)
8. mai – Wilhelm Rediess, tysk general (f. 1900)
10. mai – Henrik Rogstad, norsk NS-politiker (f. 1916)
13. mai – Wolfgang Lüth, tysk offiser (f. 1913)
23. mai – Heinrich Himmler, tysk nazist (f. 1900)
27. juni – Kai Holst, norsk motstandsmann (f. 1913)
2. august – Pietro Mascagni, italiensk komponist (f. 1863)
26. september – Béla Bartók, ungarsk komponist (f. 1881)
24. oktober – Vidkun Quisling, norsk nazist (f. 1887)
21. desember – George S. Patton, amerikansk general (f. 1885)
28. desember – Theodore Dreiser, amerikansk forfatter (f. 1871)

[rediger] Sport

Lyn blir første norgesmester (cupmester) i fotball etter krigen, etter å ha slått Fredrikstad 4-0 i finale-omkamp. (Første og andre kamp: 1-1 og 1-1)
Norsk fotball 1945
Åga IL stiftes

[rediger] Musikk

[rediger] Litteratur

Agatha Christie – Death Comes as the End (Det ender med døden)
C. S. Lewis – That Hideous Strength
Astrid Lindgren – Pippi Långstrump
George Orwell – Animal Farm
John Steinbeck – Cannery Row
Mika Waltari – Sinuhe egyptiläinen (Egypteren Sinhue)
Evelyn Waugh – Brideshead Revisited
Johan Borgen – Ingen sommer
Sigurd Evensmo – Englandsfarere
Torborg Nedreaas – Bak skapet står øksen
Torborg Nedreaas – Før det ringer tredje gang
Tarjei Vesaas – Huset i mørkre

[rediger] Nobelprisvinnere

Fysikk – Wolfgang Pauli
Kjemi – Artturi Virtanen
Medisin – Sir Alexander Fleming, Ernst B Chain, Sir Howard Florey
Litteratur – Gabriela Mistral
Fred – Cordell Hullprisen for 1945 og Det internasjonale Røde Kors fikk prisen for 1944.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/1945»

Kategori: 1945

1945

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold

[rediger] Hendelser

[rediger] Første kvartal

[rediger] Januar

[rediger] Februar

[rediger] Mars

[rediger] Andre kvartal

[rediger] April

[rediger] Mai

[rediger] Juni

[rediger] Tredje kvartal

[rediger] Fjerde kvartal

[rediger] Fødsler

[rediger] Januar

[rediger] Februar

[rediger] Mars

[rediger] April

[rediger] Mai

[rediger] Juni

[rediger] Juli

[rediger] August

[rediger] September

[rediger] Oktober

[rediger] November

[rediger] Desember

[rediger] Dødsfall

[rediger] Sport

[rediger] Musikk

[rediger] Litteratur

[rediger] Nobelprisvinnere